Restporøsitet etter sintring
Restporøsitet er andelen av gjenværende hulrom i metallet etter sintring. Et lavt poreinnhold øker utmattingsstyrken og seighetsnivået.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Etter sintring blir det igjen hulrom i enkelte metaller som har oppstått under smelteprosessen. Denne restporøsiteten kan påvirkes av ulike faktorer som sintringsmaterialet og temperaturen.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Høy restporøsitet kan føre til svakheter i metallet som ved mekanisk belastning kan gi sprekker eller deformasjoner. I tillegg kan den øke gjennomtrengeligheten for væsker og gasser, noe som er uønsket i visse anvendelser.
Verkstedpraksis og handlingsinstrukser
For å minimere restporøsiteten bør sintringsmaterialet velges nøye. Temperaturen under sintringen bør holdes nøyaktig for å oppnå optimal tetthet og minimal poreDannelse. Ved spesielle anvendelser kan også etterfølgende polering eller pressing utføres for å redusere hulrommene ytterligere.