Restsvovel-påvirkning

Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme

Restsvovel i smelten reagerer med mangan og danner mangansulfider. Disse dannes som strenger i valsede strukturer og fører til anisotrop seighet, noe som gjør spenningsoverføringen ujevn. Oppløst svovel senker overflatespenningen til smelten, noe som øker flytegrensen og påvirker innbrenningsdybden ved sveising.

Metallurgisk relevans og risiko ved sveising

Et for høyt restsvovelinnhold kan danne mangansulfider som fører til anisotrop seighet og gjør spenningsoverføringen i strukturen ujevn. Dette øker risikoen for sprekker og varmsprekker. Oppløst svovel senker overflatespenningen, noe som øker flytegrensen og påvirker innbrenningsdybden ved sveising. En for stor innbrenningsdybde kan føre til spenningsoppbygging og forårsake sprekker.

Verkstedpraksis og handlingsanvisninger

For å minimere restsvovel-påvirkningen bør svovelinnholdet i smelten holdes under 0,1 %. Dette kan oppnås gjennom nøye valg av stål og bruk av desoksidasjonsmidler. Ved sveising må du passe på at innbrenningsdybden ikke er for stor, for å unngå spenningsoppbygging. En innbrenningsdybde på 1-2 mm er vanligvis trygt.