Rissseighet
Måler et materiales motstand mot plutselig eller vedvarende sprekkvekst. Den angir hvor mye energi et materiale med en startsprekk kan absorbere før det bryter.
En sprekk er som et hakk, der hoper spenningen seg opp. I seigt material flyter stoffet ved spissen litt med og svelger energi. Først når spenningen blir for stor, vandrer sprekken. I sprøtt material finnes ikke dette, der brekker det uten forvarsel.
Ved sveising gjør du livet vanskelig med restspenninger, hakk og harde soner i varmepåvirket sone. Der er strukturen grov og ikke seig. Fuktige elektroder eller fett på platen slipper inn hydrogen, som gjør det hele enda sprøere. Og i kulde blir det virkelig kritisk, da brekker det uten å deformere seg.
Bruk derfor materialer som tåler temperaturen, og lag ikke skarpe overganger ved sømmen. Slip startene og kantene glatte. Pass på at du ikke tilfører for mye varme, ellers blir kornet grovt, men heller ikke for lite, ellers blir det hardt. Elektroder og plate må være tørre, og på kritiske deler hjelper en varmebehandling etterpå for å fjerne spenningene.