Oksygenaffinitet til legeringselementer
Oksygenaffiniteten bestemmer hvor sterkt et metall eller et legeringselement tar opp og binder oksygen. Elementer med høy affinitet er sterke desoksidasjonsmidler, forhindrer porer og øker styrken.
Fysikalsk-kjemisk virkningsmekanisme
Oksygenaffiniteten til et element er et mål for dets kjemiske bindingsevne til oksygen. Elementer med høy affinitet har en sterk tendens til å binde oksygen og reagere til stabile oksider.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
I smeltefasen kan elementer med høy oksygenaffinitet som silisium eller titan være sterke desoksidasjonsmidler. De binder oksygen og forhindrer pore-dannelse i sveisen. Imidlertid kan et for høyt oksygeninnhold føre til sprøhet, noe som reduserer hardheten og seigheten til stålet.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
Ved sveising av legeringer med høye oksygenaffinitetselementer (f.eks. silisium) er det viktig å kontrollere smeltetemperaturen og desoksidasjonsmidlet nøye. Et for høyt innhold av slike elementer kan føre til sprøhet, noe som reduserer hardheten og seigheten til stålet. Ved aluminium legert med silisium bør smelteprosessen utføres under beskyttet oksygen eller i et flytende desoksidasjonsmiddel.