Skadeakkumulering
Skadeakkumulering beskriver den gradvise økningen av mikroskopiske skader gjennom gjentatt mekanisk eller termisk belastning. Hver last- eller varmesyklus skaper bittesmå sprekker eller strukturendringer som summerer seg opp. Når skaden når en kritisk størrelse, bryter komponenten sammen uten forvarsel.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Hver belastningssyklus skaper bittesmå plastiske deformasjoner ved kjerver, inneslutninger eller kornfeil. Disse deformasjonene river opp krystallgitteret og danner Mikrosprekk. Ved risspissen oppstår en høy spenningskonsentrasjon som lar risset vokse et stykke for hver ny syklus. Termiske vekslinger belaster strukturen i tillegg ved å utvide og trekke seg sammen. Slik summerer skaden seg kontinuerlig opp.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Sveisesømmer inneholder nesten alltid små feil som porer, slagginneslutninger eller innbrenningskjerver. Disse feilene virker som spenningskonsentratorer og starter skadeakkumuleringen. I tillegg skaper sveisespenninger en forbelastning som adderer seg til driftslastene og akselererer skaden. I varmepåvirket sone kan grovt korn eller sprø martensitt fremme rissutbredelsen ytterligere. Dermed synker den oppnåelige lastvekslingen og komponenten svikter tidligere.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
Unngå skarpe kjerver og innbrenningskjerver ved sømovergangen. Slip sømovergangene glatte for å redusere spenningskonsentrasjonen. Velg et tilsettsmateriale med tilstrekkelig seighet for grunnmaterialet. Ved høye lastvekslinger er varmebehandling for å bygge ned spenninger å anbefale. Dokumenter antall og størrelse på belastningssyklusene for å anslå restlevetiden. Kontroller kritiske sveisesømmer regelmessig for anriss.