Sveisematerialhårdhet
Sveisematerialhårdhet er motstanden til det avkjølte sveisematerialet mot inntrengning av en prøvekropp. Den viser den mikrostrukturelle sammensetningen og den mekaniske styrken til forbindelsen.
Fysikalsk-kjemisk virkningsmekanisme
Hardheten til sveisemetallet bestemmes av mikrostrukturen, spesielt av strukturen og dannelsen av faser som martensitt eller austenitt. Ved høy hardhet er krystallstrukturen og korngrensen liten, noe som øker motstanden mot inntrenging.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
For høy hardhet i sveisemetallet kan føre til sprekksårbare strukturer, spesielt hvis korngrensen er fin. Dette kan føre til varmsprekker og brudd i sveisen. For lav hardhet derimot kan føre til dårlig spenningsoverføring og formbarhet.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å kontrollere hardheten i sveisemetallet bør følgende tiltak iverksettes:
• Smelteprosess: Korrekt struping og temperaturkontroll er avgjørende.
• Avkjølingssystem: Kontrollert avkjøling er nødvendig for å oppnå ønsket struktur. Ved stive stål (som HSS) bør langsom avkjøling foretrekkes.
• Prøvemetoder: Bruk metoder som Brinell-hardhetsprøve eller Rockwell-hardhetstrinn for å bestemme den faktiske hardheten og sikre at den ligger innenfor spesifisert område.