Sveisekant (overgang)
Sveisekanten er overgangssonen mellom den oppsmeltede sveisen og det uendrede grunnmaterialet. Her oppstår spesielle metallurgiske fenomener som herding, segring og sprøhet.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Sveisekanten dannes ved avkjøling av det oppsmeltede smeltebadet. Her kondenserer metallatomene og danner en ny struktur som er forskjellig fra grunnmaterialet. Temperaturgradientene i denne sonen fører til ulike fenomener som herding (for hard kornstruktur), segring (for myk kornstruktur) eller sprøhet (for mange små korn).
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
De spesielle metallurgiske fenomenene ved sveisekanten kan føre til ulike problemer. Herding kan gi rissømfintlige strukturer, noe som reduserer den mekaniske styrken. Segring øker seigheten, men kan også føre til spenningsdannelser og forårsake varmriss. Sprøhet kan gi fine korn, noe som gjør sveisen mykere og senker dens mekaniske styrke.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å forbedre kvaliteten på sveisekanten er det viktig å kontrollere avkjølingsforløpet og avkjølingsmønsteret nøyaktig. Bruk en passende kjølevæsketemperatur og sørg for at sveisen ikke avkjøles for raskt eller for langsomt. For stål med høyt karboninnhold (f.eks. HSS) er det spesielt viktig å overholde t8/5-tidsintervallet mellom 5 og 25 sekunder for å oppnå en balansert struktur.