Utmatningsstriper
Utmatningsstriper er fine, parallelle rifter på bruddflaten til et materiale. De oppstår ved hver svingningssyklus på grunn av plastisk deformasjon ved risspissen. De beviser: Rissen har vokst på grunn av utmatning, ikke på grunn av en enkelt overbelastning.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
En sprekk vokser gradvis ved vekslende belastning. Ved sprekkfronten veksler plastisk deformasjon: Ved belastning åpner sprekken seg, materialet deformeres plastisk. Ved avlastning lukker sprekken seg. Det blir igjen en fin stripe. Hver stripe tilsvarer en lastveksling. Stripene ligger vinkelrett på sprekkutbredelsesretningen. De er bare synlige ved høy forstørrelse.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Sveisesømmer har kjerver (sømovergang, innbrenningskjerver). Ved disse kjervene konsentreres spenningen. Ved dynamisk belastning (maskiner, kjøretøy, bruer) starter utmattelsessprekken der. Svingestriper på en bruddflate viser: Komponenten er brutt av mange små lastvekslinger, ikke av en enkelt overbelastning. Risikoen: Sprekken vokser ubemerket til resttverrsnittet plutselig bryter sammen. Svingestriper er et alarmtegn for konstruksjons- eller produksjonsfeil.
Verkstedpraksis og handlingsinstrukser
Svingestriper ser man bare i rasterelektronmikroskop. Makroskopisk finnes rastlinjer som ser like ut, men er grovere. Ved mistanke om utmattelse må praktikeren undersøke bruddflaten nøye. Tiltak for å unngå: Glatte sveisesømoverganger (sliping, TIG-omsmelting). Unngå innbrenningskjerver. Redusere spenningskonsentrasjoner. Innføre trykkrester (kuleblåsing). Kontrollere kjervradius og overflateruhet.