Sidebøyeprøve
Sidebøyeprøven er et destruktivt prøvestykke fra en sveiseforbindelse. Den tas ut på tvers av sveisen og bøyes med den avskårne tverrsnittsflaten utover med 180°. Indre bindefeil, porer eller sprekker åpner seg da umiddelbart synlig ved bøyekanten.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Ved bøying blir utsiden av prøven kraftig strukket. Tverrsnittsarealet av sveisen viser alle indre uregelmessigheter som bindefeil, porer og slaggrekker. Disse stedene virker som kjerver og konsentrerer bøyespenningen. Så snart den lokale tøyningen overskrider bruddforlengelsen til materialet, sprekker prøven på det svakeste stedet. Slik tester man formbarheten til hele sømttverrsnittet.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Sidebøyeprøven påviser manglende gjennomsveising, flankebindefeil, porer og slagginneslutninger. Også sprø strukturer som martensitt eller grovkorn feiler ved bøying før ønsket bøyevinkel er nådd. Dette viser for rask avkjøling av sømmen (t8/5 under 5 sekunder for herdbar stål) eller feil varmeføring. Prøven sprekker da ikke bare ved feilstedet, men i hele det sprø materialet.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
Ta prøven på tvers av sveisen, sømmen ligger midt på. Prøvetykkelse 10 mm, bredde lik full sømtykkelse (maksimalt 40 mm), lengde minst 150 mm. Bøyevinkel 180°. Bøydorn-diameter 4 × prøvetykkelse for stål med bruddforlengelse over 20 %, ellers 6 × prøvetykkelse. Ved innspenning legg det avskårne tverrsnittsarealet utover på strekksiden. Etter bøying, sjekk begge bøykantene: Hver sprekkelengde over 3 mm betyr en feil.