Skleroskop-hardhet
Skleroskop-hardhet måler den elastiske hardheten til et materiale ved å måle returhøyden til en fallhammer med diamantspiss. Større returhøyde betyr lavere hardhet.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
En fallhammer med diamantspiss slippes fra en fast høyde ned på prøven. Energien fra fallet blir delvis omdannet til bevegelse og delvis til deformasjon av prøven. Returhøyden avhenger av prøvens elastiske egenskaper: jo sterkere materialet er, desto høyere spretter hammeren tilbake.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Skleroskop-hardheten gir en indikator på materialets elastiske hardhet. Ved for høy hardhet kan materialet være utsatt for sprekker og brudd, mens for lav hardhet kan føre til plastisk deformasjon. I sveisefaget er det viktig at hardheten i kald tilstand ikke er for høy, for å forebygge sprekker.
Verkstedpraksis og handlingsinstrukser
For en nøyaktig skleroskop-hardhetsgrad slippes fallhammeren fra en høyde på 10 cm. Returhøyden måles og sammenlignes med en hardhetssammenligningstabell. Et typisk materiale som stål bør ligge på en hardhetsgrad fra 45 til 60 HRC. Ved uvanlig høye eller lave verdier bør sveiseparameterne kontrolleres for å unngå sprekker eller plastisk deformasjon.