Statisk hardhetsprøving
Statisk hardhetsprøving måler styrken til et materiale ved kontinuerlig påføring av last, uten støt eller slag. Den utføres med metoder som Brinell, Vickers og Rockwell.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Statisk hardhetsprøving viser til metoder der en kontinuerlig last påføres materialet som skal prøves. Dette kan skje ved støt eller slag (dynamiske prøvemetoder) eller ved kontinuerlig kraftpåføring (statiske prøvemetoder). De mest kjente statiske hardhetsprøvemetodene er Brinell, Vickers og Rockwell.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Hardheten til et materiale er en viktig faktor for dets mekaniske egenskaper som seighet og formbarhet. For høy hardhet kan føre til brudd eller sprekker, mens for lav hardhet gjør materialet formbart. Ved sveisen er det avgjørende å sikre riktig hardhet for å oppnå en stabil og sikker forbindelse.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å prøve den statiske hardheten til et materiale brukes et spesielt prøveapparat. Ved Brinell-prøving trykkes en tung kule av stål mot materialet, og størrelsen på avtrykket måles. Ved Vickers-prøving brukes en pyramideformet inntrykkskropp, og ved Rockwell-prøving påføres en spesiell last på materialet og dybden av inntrykksmerket måles. Resultatene angis i hardhetstall (f.eks. HB for Brinell, HV for Vickers, HR for Rockwell).