Flytegrense (ReH / Rp0,2)

Fysikalsk-kjemisk virkningsmekanisme

Flytegrensen (ReH / Rp0,2) er spenningsverdien der et materiale går fra ren elastisk deformasjon til plastisk deformasjon. Dette punktet nås når den interne spenningen i materialet er så høy at det ikke lenger kan utvide seg fullstendig og i stedet blir permanent deformert.

Metallurgisk relevans og risiko ved sveising

Flytegrensen er avgjørende for styrken og hardheten til et materiale. Et materiale med lav flytegrense brekker lett, mens et materiale med høy flytegrense er bedre formbart og mer fleksibelt. Ved sveisen kan for høy spenning eller for rask avkjøling overskride flytegrensen, noe som kan føre til sprekker og deformasjoner.

Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner

For å sikre at flytegrensen ikke overskrides, er det viktig å sikre passende spenning og kontrollert avkjøling. Ved valg av sveisemetode og materialer bør den spesifikke flytegrensen tas i betraktning. For metaller med høy flytegrense (f.eks. høyfast stål) anbefales langsom avkjøling for å unngå sprekker. For metaller med lav flytegrense (f.eks. aluminium) bør spenningen reguleres og avkjølingen kontrolleres for å hindre deformasjoner.