Superdupleks spenningskorrosjonsriss
Den plutselige rissdannelsen under samtidig påvirkning av strekkspenninger og korrosive kloridioner, som superdupleksstål er resistente mot gjennom sin fasekombinasjon.
Superdupleksstål er utsatt for spenningskorrosjonsriss når strekkspenninger og klorider kommer sammen. Rissene oppstår som regel der sveisen ikke er utført rent eller der det har gått inn for mye varme – da tipper strukturen ut av balansen mellom ferritt og austenitt.
Ved sveising må du passe på ren fugeforberedelse og holde mellomlagstemperaturen under kontroll. Hvis materialet kjøles for langsomt eller blir for varmt, dannes skadelige faser som dreper korrosjonsbestandigheten. Også gassdekningen må stemme, ellers oksiderer du sveisen og får anløpsfarger som åpner døren for kloridangrep.
Etter sveising hjelper det å slipe eller beise sveisen, slik at det ikke blir ru steder der klorider kan sette seg. Og hvis du jobber i kloridholdig miljø, ikke la sveisen stå under spenning – det er den klassiske oppskriften for spenningskorrosjonsriss.