Vermikulærgrafitt
Vermikulærgrafitt er en blandingsform av lamell- og kulegrafitt i støpejern, som øker varmeledningsevnen og gir høyere styrke. Den oppstår gjennom ulike arrangementer av grafittflater og -kjerner.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Vermikulargrafitt i støpejern består av en blanding av lamellgrafitt (lagvis ordnet) og kulegrafitt (rundt omdannet). Denne ulike ordningen påvirker varmeledningsevnen og den mekaniske styrken til materialet.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Vermikulargrafitt forbedrer varmeledningsevnen, noe som muliggjør raskere avkjøling av sveisen. Dette reduserer risikoen for varmsprekk og øker seigheten i sveisen. Imidlertid kan for rask avkjøling føre til glasshard martensitt, noe som øker hardheten, men samtidig reduserer holdbarheten.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
Ved sveising av støpejern med vermikulargrafitt er det viktig å sikre kontrollert avkjøling. Bruk et passende beskyttelsesmateriale og vær oppmerksom på avkjølingshastigheten. En optimal avkjølingstid på 10 til 20 sekunder etter sveising gir en balansert kornstruktur og forbedrer de mekaniske egenskapene til sveisen.