Dislokasjonsuthevning
Dislokasjonsuthevning er gjensidig utsletting av dislokasjoner med motsatt fortegn ved forhøyet temperatur. Dermed synker dislokasjonstettheten i krystallgitteret. Konsekvensen: hardhet og styrke i materialet avtar, seigheten øker.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Dislokasjoner er linjeformede gitterfeil. De oppstår ved plastisk deformasjon. Ved høy temperatur får atomene nok energi til å omorganisere seg. Dislokasjoner kan gli og klatre. Møter to dislokasjoner med motsatt fortegn hverandre, opphever de hverandre – de forsvinner. Det er som pluss og minus: De nøytraliserer hverandre. Den lagrede forvrengningsenergien i gitteret frigjøres. Gitteret blir mer regelmessig.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Ved sveising oppstår en varmepåvirket sone. Der blir grunnmaterialet kortvarig oppvarmet. I kalddeformerte stål (f.eks. kaldvalsede plater) fører oppvarmingen til dislokasjonsutglødning. Nettopp i overgangssonen mellom søm og uforandret grunnmateriale oppstår en myk sone. Denne myke sonen har lavere styrke enn resten. Ved belastning kan det oppstå deformasjon eller brudd der. Det er et typisk problem ved sveising av kalddeformerte materialer. Også ved flerstrengsveising kan varmen fra neste streng utløse recovery i den forrige strengen. Hardheten synker.
Verkstedpraksis og handlingsregler
• Sjekk før sveising: Er grunnmaterialet kalddeformert? (For eksempel ved kaldvalsing eller trekking.)
• Hvis ja: Planlegg for den myke sonen. Før styrkeberegning med reduserte verdier i WEZ.
• Begrens sveisetemperaturen: Velg liten varmetilførsel (f.eks. korte buetider, lav strekningsenergi, unngå forvarming hvis ikke nødvendig). Mindre varme = mindre utglødning.
• Hvis mulig: Utfør en varmebehandling etter sveising for å homogenisere hele strukturen – men husk da at hele styrken synker, ikke bare lokalt.
• Alternativ: Bruk materiale med høyere rekrystallisasjonstemperatur eller erstatt kalddeformert tilstand med utfellingsherding.