Utvikling av dislokasjonstetthet
Endringen i antall gitterfeil i metaller ved plastisk deformasjon eller varmebehandling. Dette påvirker materialets styrke og hardhet.
Fysikalsk-kjemisk virkningsmekanisme
Utviklingen av dislokasjonstetthet beskriver hvordan antallet gitterfeil i metaller endrer seg. Ved plastisk deformasjon dannes nye feil (multiplikasjon), mens eksisterende feil forsvinner ved varmebehandling (annihilasjon).
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
En for høy dislokasjonstetthet kan øke styrken og hardheten, noe som kan føre til sprekker eller slitasjeproblemer. Ved for lav tetthet forblir materialet mykere og mindre seigt.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
For å oppnå en optimal dislokasjonstetthet, kontroller deformasjonen og varmebehandlingen nøye. For stål bør deformasjonshastigheten ligge mellom 0,1% per sekund og 1% per sekund. Varmebehandlingstiden bør være minst 30 minutter for å sikre tilstrekkelig annihilasjon av feilene.