Varmhardhet
Varmhardhet er hardheten til et metall ved forhøyede temperaturer. Den viser hvor godt materialet oppfører seg ved høye driftstemperaturer og beholder plastisiteten sin.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Varmhardhet beskriver hardheten til et metall ved omgivelsestemperatur. Den er et mål på materialets termiske bestandighet, altså evnen til å deformeres plastisk ved høye temperaturer uten å sprekke.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Ved sveising kan varmhardhet være en viktig faktor. Et materiale med høy varmhardhet kan deformeres bedre plastisk ved høye temperaturer og få færre sprekker. Men for høyt varmhardhetsinnhold kan også føre til økt hardhet, noe som gjør sveisen hardere og vanskeligere å bearbeide.
Verkstedpraksis og handlingsanvisninger
For å bestemme varmhardheten til et metall brukes ofte et spesielt testapparat. Ved sveising er det viktig å velge materialet slik at det har passende varmhardhet for å unngå både sprekker og for høyt materialinnhold. Vanligvis bør varmhardheten ligge mellom 200 og 400 HV, avhengig av det spesifikke bruksområdet.