Seighet
Seighet er et materiales evne til å ta opp slag- og støtenergi uten å bryte. Det er motpolen til hardhet: Jo hardere et stål er, desto sprøere — jo seigere, desto mykere.
Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme
Seig betyr: Materialet tar imot slaget, bøyer seg og brekker ikke. Energien går i deformasjon i stedet for å bli til en sprekk. Dette testes i , hvor en pendelhammer slår gjennom en prøve med hakk, og man måler hvor mye arbeid som kreves. Seig blir materialet av fint korn, et anløpt struktur og et rent stål uten mye dritt i. Sprøtt blir det av grovt korn og alt som ligger som inneslutninger i strukturen.
Metallurgisk relevans og risiko ved sveising
Seighet avhenger av temperaturen. Under brekker det samme stålet som gir etter om sommeren, som glass om vinteren. Derfor er sveising i frost i en åpen hall ikke noe for amatører. Den grovkornede sonen i er det minst seige stedet på hele komponenten, og innestengt hydrogen gjør det ikke bedre. Hvert hakk samler opp spenning og gjør et seigt materiale om til et som sprekker ved første slag.
Verkstedpraksis og handlingsinstruksjoner
Slip sveiseoverganger, ikke la dem stå. Tenning og sprut hører ikke hjemme ved siden av sømmen, det er alle små hakk. Ikke slip på tvers av strekkretningen. Ved kulde, forvarm på forhånd, selv om materialet egentlig ikke trenger det. Der hardhet og seighet kreves samtidig, stiller man inn kompromisset via , og på hardt grunnmateriale legger man et seigt under.