Tidsfasthet
Området på Wöhler-kurven der en komponent bare tåler et begrenset antall svingninger før den bryter. Den beskriver fastheten ved spenninger over utmattingsgrensen.
Hver lastveksling deformeer materialet ved spenningstopper. Ved hakk, porer eller slagginneslutninger konsentreres spenningene, og der oppstår bittesmå anvisninger etter mange sykluser. De vokser et stykke for hver lastveksling, helt til resttverrsnittet blir for svakt og delen plutselig brekker. Det kaller vi utmatting, og tidsfastheten beskriver akkurat dette området av rissveksten.
Når du sveiser, har du alltid hakk: Overgangene mellom søm og grunnmateriale, roten og innbrenningshakk virker som rissstartere. I tillegg kommer den grovkornede eller martensittiske sveisestrukturen og eigenspenningene fra sveisingen, som virker som ekstra middeltspenning. Derfor tåler en sveiseforbindelse ved vekslende last betydelig mindre enn grunnmaterialet.
I verkstedet betyr det: Slip sømeoverganger flate, arbeid ut roten og legg en motsveis. Slip bort innbrenningshakk. Kuleblåsing eller hamring av sømeovergangene innfører trykkeigenspenninger og hjelper enormt. Forvarm ved tykke plater, hold mellombindingstemperaturen og spenningsglød ved svingbelastede deler. Og ved dynamisk belastede konstruksjoner må du begrense de tillatte spenningene etter regelverkene.