Strekkprøve

Fysisk-kjemisk virkningsmekanisme

Strekkprøven utføres ved å påføre en spenning på en prøvekrystall eller en prøve av materialet. Materialet strekker seg til det når sin maksimale hardhet og til slutt brytes. Flytegrensen er punktet der materialet første gang deformeres permanent. Strekkfastheten angir den maksimale spenningen materialet kan tåle før det brytes. Bruddforlengelsen er prosentandelen av deformasjonsgraden i forhold til opprinnelig mål ved brudd.

Metallurgisk relevans og risiko ved sveising

Strekkprøven gir viktig informasjon om de mekaniske egenskapene til et materiale, som hardhet og evne til deformasjon. Disse verdiene er avgjørende for valg av riktig materiale til en bestemt anvendelse og hjelper ved vurdering av kvaliteten på sveiseprosessen. Et for mykt eller for sterkt materiale kan føre til problemer som sprekker, svikt eller utilstrekkelig styrke.

Verkstedpraksis og handlingsanvisninger

For å utføre en strekkprøve skjæres en prøvekrystall fra materialet og settes inn i en strekkprøvemaskin. Maskinen trekker prøvekrystallen langsomt til den brytes. Under forsøket måles og registreres spenningene og tøyningene. Resultatene vurderes deretter for å bestemme flytegrense, strekkfasthet og bruddforlengelse.