Jernmaterialer og stål
Faglig inndeling av ståltyper for målrettet sveise- og materialanalyse — fra ulegert byggestål til panserstål.
Ulegert konstruksjonsstål
Ulegert konstruksjonsstål er standardmaterialene i stålkonstruksjoner. De inneholder ingen bevisste legeringselementer, er utmerket å sveise og dekker med flytegrenser fra 235 til 460 MPa de fleste bærende anvendelser. Avgjørende for sveiseegnetheten er karbonekvivalenten.
Analyse & Artikel →Rustfrie stål (rustfritt)
Rustfrie stål er stål med minst 10,5 % krom, som beskytter seg mot korrosjon med et selvhelende passivsjikt. De tre store familiene – austenittisk, ferrittisk og duplex – skiller seg i struktur, styrke og sveiseoppførsel. Avgjørende under sveising: varmetilførsel, rotsikring og riktig etterbehandling.
Analyse & Artikel →Verktøystål – oversikt
Verktøystål former andre materialer. Men bak samlebetegnelsen ligger åtte atskilte verdener – fra den kalde skjærekanten til den glødende støpeformen. Hver har sine egne krav og egne regler ved sveising.
Analyse & Artikel →Kaldarbeidsstål
Kaldarbeidsstål jobber ved romtemperatur og må først og fremst være hardt og slitasjesterkt. De former plater, skjærer gjenger og stanser konturer. Ved sveising er de ekstremt sprekktilbøyelige på grunn av høyt karboninnhold – forvarming, nikkel-underlag og hamring er et must.
Analyse & Artikel →Varmarbeidsstål
Varmarbeidsstål som 1.2343 og 1.2344 tåler temperaturer på 500 °C og mer uten å miste styrken — trikset er en CrMoV-legering med høy varmfasthet. Ved sveising gjelder: likt CrMoV-tilsats, nøyaktig forvarming til 300–350 °C. Og obs: Det samme stålet lever i tre verdener med tre forskjellige tilsatser.
Analyse & Artikel →Støpeformstål
Støpeformer opplever det brutaleste termosjokket i verktøyproduksjonen: over 600 °C varm aluminium under høyt trykk, deretter avkjøling – syklus etter syklus. Det krever varmarbeidsstål med maksimal varmfasthet. Ved sveising teller hver detalj.
Analyse & Artikel →Sprøytestøp-formstål
Sprøytestøpeformer former plast til presise deler. Termisk mildere belastet enn trykkstøpeformen, men til gjengjeld teller overflaten desto mer: speilpolerbar, målholdig, korrosjonsbestandig — og ved glassfiberarmert plast ekstremt slitasjebestandig. Ved sveising beskytter du den polerte flaten og holder øye med den usynlige restmagnetismen.
Analyse & Artikel →Hurtigarbeidsstål (HSS)
Schnellarbeitsstähle (HSS) er materialene for sponfraskilling: bor, freser, gjengeverktøy. De beholder skjæret selv ved rødgløde, fordi de gjennomgår en sekundærherding ved anløping. Ved sveising er de ekstremt krevende.
Analyse & Artikel →Formstål for gummi og elastomerer
Gummiformer bearbeider elastomerer – ofte fylt med abrasive fyllstoffer som karbon black eller silikater, som sliter sterkt på formen. I tillegg kommer aggressive slippmidler. Formen må være slitasje- og korrosjonsbestandig.
Analyse & Artikel →Formstål for glass
Glasformer gir flytende glass sin form – fra flaske til lyskasterlinse. De står under ekstrem hete og må samtidig holde målene. Det kreves varmfaste stål med høy glødeskallmotstand.
Analyse & Artikel →Formstål for stein
Steinformen presser tørre, svært abrasive masser til stein og plater. Formoverflaten slipes bokstavelig talt bort — det kreves maksimal slitasjemotstand, ofte med innlegg av hardmetall.
Analyse & Artikel →Formstål for keramikk
Keramiske former presser fuktige, svært abrasive masser til tegl, fliser og sanitærkeramikk. Massen er både abrasiv og Korrosjon – her trengs slitasjesterke og korrosjonsbestandige stål.
Analyse & Artikel →Pulvermetallurgiske stål (PM)
Pulvermetallurgiske stål smeltes ikke flytende, men konsolideres fra metallpulver og herdes varmt. Dermed oppstår en fin, jevn struktur med fint fordelte karbider – ved samme hardhet er de ofte seigere enn smeltede stål. Ved sveising oppfører de seg likevel som høylegerte verktøystål.
Analyse & Artikel →Støpejernsmaterialer
Støpejern inneholder mer enn 2 % karbon, som skilles ut som grafitt under størkningen. Grafittformen – lameller, kuler eller kompakt – bestemmer egenskapene: Grått støpejern er sprøtt, men trykkfast og vibrasjonsdempende, seigt støpejern er seigt og formbart. Reparasjonssveising krever spesiell omhu på grunn av faren for oppherding og sprekkdannelse.
Analyse & Artikel →Herdestål
Herdestål får gjennom herding og anløping – herdingen – en kombinasjon av høy styrke og god seighet. Typiske representanter er 42CrMo4 og 34CrNiMo6. Ved sveising er de krevende, fordi den varmepåvirkede sonen herder seg opp og uten forvarming har lett for å danne kalde sprekker.
Analyse & Artikel →Varmfaste stål og trykkbeholderstål
Varmfaste stål holder styrken ved temperaturer over 400 °C, trykkbeholderstål må forbli tette og seige under indre trykk. De sitter i kraftverk, raffinerier og kjeler. Ved sveising er de strengt regulert – forvarming, hydrogenfattig arbeid og ettervarming er obligatorisk.
Analyse & Artikel →Høyfaste finkornstål
Finkornstål oppnår flytegrenser fra 460 til 960 MPa – med god seighet. Trikset ligger i det fine kornet fra mikrolegeringselementer. Ved sveising krever de disiplin: begrenset varmetilførsel, tørre tilsatsmaterialer og riktig forvarming.
Analyse & Artikel →Settherdende stål
Settherdende stål har lavt karboninnhold og blir oppkarbonisert og herdet først etter forming. Slik oppstår en seig kjerne med slitasjesterk overflate – ideelt for tannhjul og aksler. Ved sveising teller tilstanden: myk er godt sveisbar, herdet er risikabelt.
Analyse & Artikel →Stålgods
Stålgods er stål som blir støpt i en form i stedet for valset – med grovkornet støpestruktur, hulrom og seigringer. Det er godt sveisbart, men støpestrukturen krever forvarming og nøyaktighet. Typisk er hus, koblinger og girkassedeler.
Analyse & Artikel →Fjær- og lagringsstål
Fjærstål og lagringsstål er trimmet for høyeste styrke og hardhet. Fjærstål som 50CrV4 trenger en svært høy flytegrense, lagringsstål som 100Cr6 nesten 1 % karbon. Begge er vanskelige å sveise – sveising ødelegger deres spesielle egenskaper.
Analyse & Artikel →Slitsterke stål og panserstål
Slitsterke stål som Dillidur og panserstål som Armox er laget for maksimal hardhet og slitestyrke. Hadfield-manganstålet herder seg selv under slag. Ved sveising krever hver sort sin egen, strenge varmestyring.
Analyse & Artikel →